mandag 14. desember 2009

Jul på Frogn VGS

Jul på frogn VGS


Jula nærmer seg, også her på frogn VGS. Her er det full julestemning og alle er klare for jul. I kantina står det et stort juletre, som rekker opp til andre etasje, og kantina er fylt med lukt av pinnekjøtt og julemat. Om drøyt en uke stenges dørene på frogn, og alle drar hjem til sitt for å feire jul. Tirsdag den 22 Desember avsluttes første halvdel av skoleåret med en julekonsert. Jeg har pratet med Petter Sandsmark, ansvarlig for konserten, og fått vite litt om programmet.

Programmet vil bli som følger:

Programmet vil være delt i to, der den ene delen av skolen starter med å se film, og resten ser program i kantina. Det hele starter klokka 8, etter at elevene har blitt møtt av julenisser med noe spennende i sekken. Fra kvart på 8 vil det bli spilt julemusikk i kantina og underholdningen vil starte rundt klokka 8.

I kantina vil underholdningen være dans, sang, band og dikt fra bibliotekar. En variert underholdning, med litt av alt.

Klokken ti vil det være bytte. Da vil de som så film, bytte med de som har sett underholdning i kantina. Samtidig som programmet går, vil det bli utdeling av grøt, og gang rundt juletre.

Jeg har tatt en prat med noen elever ved frogn, og spurt hva slags forventninger de har til julekonserten på tirsdag.

Kenneth , 2IF2.

Hva forventer du deg av julekonserten på tirsdag :

God julemat, og masse god underholdning for å skape god julestemning og en flott avslutning på dette fremragende semesteret på frogn VGS.

Hva slags underholdning ønsker du deg til konserten på tirsdag?

Pianospilling ved Johan Tidemann Esbjug


Linda Michelle

Hva forventer du deg av julekonserten på tirsdag?

Jeg forventer julestemning og pepperkaker.


Herman , 2IF4

Hva forventer du deg av julekonserten på tirsdag :

Jeg ser veldig frem til Aiken på gitar.


Christian Glenne

Hva ser du mest frem til ved denne dagen?

Ser frem til å komme hjem og game COD.


Utifra intervjuene er det delte meninger om siste dag før jul, men de fleste gleder seg nok til denne dagen.I fjor var julekonserten mer enn vellykket, med grøt , underholdning og gang rundt juletreet. Det er ingen grund til å tvile på at det blir noe dårligere i år. Utifra det jeg har hørt fra Petter Sandsmark, virker det som at vi nok ett år får en fin avslutning på første semester her ved frogn VGS.

Kilder : Petter Sandsmark (Lærer ved frogn VGS)

søndag 29. november 2009

Ekskursjon til Oslo!

Mandag den 23 dro vi til Oslo med Media klassen. Vi besøkte Aftenposten og VG-nett. Det var en veldig fin tur, og jeg føler jeg fikk mye ut av den. Først besøkte vi VG der vi fikk forelesning av en som jobbet med VG-nett. Vi fikk vite hvordan det var å jobbe som moderator på nettet, og hvilke oppgaver de hadde. Vi fikk også vite litt generelt om statistikker rundt vg og antall lesere og slikt. Presentasjonen var ganske enkel, men godt gjennomført. Og jeg synes at det viste at det trenger ikke å være noe veldig fancy rundt det for at det skal være interesant og lærerikt.

Aftenposten var også veldig bra. Det var veldig profesjonelt med et veldig gjennomtenkt opplegg. Det lignet veldig på det vi var på når vi besøkte mini-tinget i samfunnsfag i første klasse. Vi hadde våre egne PDAer og var på forskjellige grupper. Vi var et team som skulle sette sammen en sak. Dette var også veldig lærerikt, siden vi fikk klar beskjed når vi gjorde noe feil, og hvorfor det var feil. Det var også bra at vi gikk gjennom det på slutten, og diskuterte det. Ble kanskje litt dårlig tid på slutten, og litt stressing inne på media laben, men ellers veldig bra.

En fin og innholdsrik dag!

See you next time :)

mandag 26. oktober 2009

Digitale medier – opphavsrett og ulovlig nedlasting.

Jeg har valgt å fordype meg litt mer i emnet opphavsrett på nett, med tanke på hacking og fildeling.

Jeg vil starte med å skrive litt om hva media og kommunikasjons boka « Mediamøter1» sin innfallsvinkel til emnet er :

I nyere tid har medieuttrykk begynt å bli lønnsomme. Medieuttrykk som f.eks ringetoner er en stor inntektskilde for musikkindustrien. Salg av musikk i form av mp3 er også et medie som det selges mye av på nett i dag. Artistene som står bak denne musikken er avhengige av at musikken deres selges , og dette er salget på internet med å hjelper til med. Men programmer som Napster, et program utviklet av en 19 åring , som gjør det mulig å dele musikk over nettet har gjort at artistene selger mindre musikk over nett. Dette er fordi mange ser dette som en mer økonomisk bra løsning på å skaffe seg musikk, uten å betale noe for den. Denne tankegangen hos folk har i stor grad påvirket musikkindustrien. Napster var det første programmet som gjorde det mulig å dele musikk, men i ettertid har det kommet mange flere fildelingsprogram. Disse har ikke bare mange medlemmer, men de er også vanskelige å få stoppet. Hackere er med på å gjøre denne fildelingen letter over nett. En Norsk hacker, ved navn Jon Johansen ble kjent da han knekket sperrene på dvder som gjorde det mulig for folk å kopiere innholdet på dvdene sine til pcen, for å så dele den med andre. Hackere mener alt innhold på nettet burde deles, de prøver derfor å gjøre dette i større grad mulig. Vi kan derfor si at hackere er en del av internettkulturen. Det er ikke bare musikk som blir lastet ned og brukt ulovlig, men også kunst, bilder og video. Lover som åndsverksloven regulerer bruken av slike medier.

Det jeg lurer på, er om programmer som tilbyr musikk og video streaming gjør at den ulovlige nedlastingen til en viss grad minker?

Først og fremst er det viktig å introdusere noen av disse programmene og tjenestene som tilbyr lovlig streaming av musikk og video.



Jeg starter med musikk : Spotify er et program, utviklet i Sverige som gjør det mulig for brukeren av programmet å streame millioner av sanger gratis. Brukeren må ha internett tilgang til å streame musikken, men ved å kjøpe en «premium» account, kan brukeren også laste ned sangene, men disse vil bare ligge i programmet, så brukeren ikke kan sende sangene til andre eller legge de på ipoden sin. Det som gjør at Spotify bidrar til at artistene tjener på den kostnadsfrie streamingen er at personen som lyttet, av og til blir avbrutt med en kort reklamesnutt. Spotify blir altså betalt av firmaer og lignende som ønsker å reklamere for produktene sine. I spotify reklameres det bare om musikk og musikktjenester. Dette lønner seg for de som reklamerer, fordi spotify er en tjeneste som veldig mange mennesker bruker. Dette gjør da at budskapet til avsenderen kommer fram til mange mennesker. På den måten kan de tjene mer penger. Disse reklame ordningene gjør at artistene fortsatt tjener litt på å ha sangene sine i spotify. Det finnes også en premium account, der brukeren betaler 99 kr i måneden. Det som brukeren betaler for da er at han ikke vil bli avbrutt av reklame når han eller hun hører på musikk. Men her vil da noen av de pengene brukeren betaler i måneden stå for de pengene som en reklame vanligvis ville stått for.
Det finnes også andre mindre musikktjenester som tilbyr gratis streaming.. Et eksempel på dette er den norske tjenesten Wimp.




En video tjeneste som tilbyr gratis streaming :

Det finnes også nettsider som viser serier og filmer gratis. Et eksempel på dette er nettstedet hulu.com. En hake ved dette er at det fortsatt bare er tilgjengelig i USA, siden opphavsrettighetene tilhører personer og firmaer i USA. Men siden USA er et stort land, vil jeg si at dette i stor grad påvirker den ulovlige nedlastningen som skjer i verden. Derfor har jeg valgt å holde fast ved Hulu. Hulu er på mange måter lik Spotify, bare at det ikke er et program , men en nettside.
Nettsiden tilbyr serier og filmer som man kan streame gratis. I denne tjenesten, vil også brukeren bli avbrutt en gang i blant av reklame pauser. Dette kan minne mye om tv, der man stadig vekk blir avbrutt av reklamer. Reklamene gjør at Hulu får lov til å vise serier og filmer, fordi de som står bak filmene og seriene får reklamert for produktene sine, som de igjen vil tjene penger på .





Hvorfor vil tjenester som spotify og Hulu minske ulovlig nedlasting av filmer og musikk?

Jeg mener tjenester som Hulu og Spotify vil minske den ulovlige nettaktiviteten fordi de tilbyr gratis, og veldig billig streaming av musikk og video. Dette vises også i god kvalitet, noe filer som ligger ute for ulovlig nedlastning ikke er garantert for. Det at det er tjenester som tilbyr folk gratis streaming av video og musikk, gjør at mange kanskje går over til å bruke disse tjenestene fremfor å laste ned ulovlig. Det som er veldig fint med tjenester som spotify og Hulu, er at de ikke bare bidrar med å stoppe ulovlig nedlasting, men de støtter også artistene som står bak innholdet. Jeg mener altså at programmer som Spotify og Hulu er i stor grad viktige når det gjelder minskingen av den ulovlige virksomheten når det gjelder nedlasting av filmer og musikk som man ikke har opphavsretten til.

Hva mener dere?? Kommenter gjerne :)

søndag 25. oktober 2009

søndag 18. oktober 2009

Mine Medie og Kommunikasjon blogg venner!

Line
Ida
Andrea
Nicholas
Vetle
David
Thorbjørn
Camilla
Christine S
Christine B
Marte
Maia
Cecilie
Synnøve
Alexandra
Thea
Patrick
Silje
Karina
Ivar Andreas
Anneline
Helene
Martin
Michelle
Christina
Remi
Malin

Reklameanalyse av rema 1000's : Det enkle er ofte det beste

Jeg har valgt å analysere reklamen : http://www.youtube.com/watch?v=3GyxMNX5bbs Rema 1000 reklame : Det enke er ofte det beste.

Senderen i denne reklamen er Rema 1000. Rema 1000 vil nå fram til norges befolkning, med budskapet « Det enkle er ofte det beste». Med dette mener de at det er enkelt å handle på rema tusen og at det også er best. Reklamen handler om at en person bruker tungvinte måter å si en ting på, i stedenfor å si det rett ut. De tungvinte måtene kan sammenliknes med å handle i andre butikker, mens den enkle måten å si det på kan sammenliknes med å handle på rema – enkelt. Mediet brukt i denne reklamen er TV. Effekten av dette er at personer som ser reklamen kanskje vil gå å handle på rema 1000 neste gang, i stedenfor å handle på en annen matbutikk.

Denotasjonen : en mann drar til legen for å få sjekket utstyret sitt- hans kjønnsorgan. Han synes tydeligvis at det er flaut å si dette rett ut, og bruker heller setninger som « det er trøbbel i tårnet» og
«Jeg trenger en oppussing i kjelleren». Legen forstår ikke hva han mener, og sjekker derfor andre ting som nese og øyne. Mannen som skal sjekke seg tør ikke å si problemet rett ut, og havner derfor i en røntgen maskin og får ikke svar på hva han egentlig er der for.

Konnotasjonen : Den dypere meningen med denne reklamen er at man burde velge det enkle, for det er ofte det beste. Det beste menes da med å handle på rema 1000. I denne sammenheng ville det enkle ha vært å bare si hva problemet var rett ut, i stedenfor å bruke tungvinte forklaringer.

Tekstmodellen : Min forståelse av reklamen er at en dagligdags situasjon sammenliknes med det å handle i andre butikk kjeder enn rema tusen. Mannen bruker tungvinte måter på å forklare at han problemer med sitt kjønnsorgan, som fører til at noe helt annet enn det han ønsker skjer. Dette er fordi han bruker mer tungvinte måter å løse problemet på, enn å si det enkelt og forståelig. Min forståelse kan være annerledes enn andres, med tanke på alder og språk. Jeg forstår denne på grunn av min alder, og at jeg forstår språket i reklamen. Et mindre barn kan ha en annen oppfatning av denne reklamen, i og med at personen kanskje ikke forstår sammenlikningene i den.

Støy : Støy i denne reklamen er at det hele skjer på et legekontor. Det kan derfor misforstås av noen personer at det kanskje er en reklame for et lege produkt, eller lingenede.

Tekstmodellen er forskjellig fra prosessmodellen, fordi prosessmodellen faktisk viser hva som er intensjonen ved reklamen . Mens tekstmodellen viser hva jeg får ut av reklamen. Årsaker som kan være til at de to analysenemodellene ikke viser det samme, er at i tekstmodellen så viser det hva jeg får ut av reklamen. Dette kan påvirkes av medier brukt i reklamen, kostymer, språk osv. Men det prosessmodellen sier er det konkrete som reklameprodusentene ønsker å nå fram med i reklamen, og til hvem.

mandag 12. oktober 2009

Media opplevelse!

Obama + nobels fredspris = sant?

Jeg har lyst til å fortelle om mine meninger rundt det at Obama fikk Nobels freds pris i år. Dette er noe jeg synes er litt rart, i og med at han ikke har gjort så mye for å få fred på jorda.. Han har sagt mye, men ikke mye har blitt gjort, ENDA. Jeg synes altså det var ALTFOR tidlig å utdele en slik pris til en person som enda ikke har gjort (men sagt) så mye for å få prisen. Selv om jeg ble overrasket da jeg så at Obama hadde fått Nobels fredspris, så forstår jeg grunnen bak det. Obama har gjort det veldig klart at han er i mot atom våpen i alle land, at han vil gjøre noe med den globale oppvarminga og få orden i midtøsten. Men det er jo litt underlig at en person som er involvert i to kriger får utdelt en pris som Nobels fredspris.



Hva sier dere???

Les mer på VG og DAGBLADET